Plakat

Da har jeg prøvd meg med plakatarbeid i Scribus. Likte veldig godt dette arbeidet, og det gikk alvorlig mange flere timer enn jeg i første omgang hadde tenkt. Men sånn er det når man koser seg, eller plages. Jeg har gjort begge deler!

Det som har vært mitt største problem har vært lagringen. Tenkte at jeg kunne jobbe med plakaten i flere omganger, noe som sikkert går an, men måten jeg lagret det på gjorde at det så slik ut neste gang jeg skulle arbeide med det. Fant ikke ut hvordan jeg skulle få det tilbake til normalen igjen, så jeg har laget ganske mange ulike forslag, og forandret planene flere ganger. Her er tydeligvis et og annet å lære seg i programmet.

Brukte egne bilder som jeg har tegnet i (Paint), og trodde det var dette som laget vanskeligheter, men jeg har prøvd ut med andre bilder også, så det var ikke problemet. Har også hentet noe på Pixabay. Vel, når det er sagt, så satte jeg sammen elementene (med litt hastverk) og fikk dem lagret i pdf før det ble borte for meg. Ser at jeg kunne hatt mer tekstinformasjon om hva sagn er, men jeg valgte å gå for noe enkelt med vikingelementer, da det har sammenheng med bildefortellingen jeg skal lage.

Ser for meg at dette kan være inspirerende for elever å holde på med. Det gir mange nye innfallsvinkler for å jobbe med sammensatt tekst, og plakater for alle mulige formål kan skapes. Her er mye å lære om redigering av bilder, og jeg må nok forske litt mer selv også.

Tilbakeblikk på LK06

I mitt møte med inter aktiv tavle i klasserommet, ble jeg umiddelbart veldig imponert over mulighetene dette ga. Fort ble jeg fortrolig med å la dette hjelpemiddelet inngå i planlagte undervisningsopplegg. Den visuelle støtten virket samlende og inspirerende på elevene, men jeg erfarte også at jeg selv skulle hatt mer kompetanse, og at det var mangel på viktig digitalt utstyr, som pc èr, nettbrett, programvare ol. Dette gjorde det vanskelig å la elevene få forsvarlig undervisning, i tråd med læreplanens intensjoner. 

I læreplanen er digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal ha i alle fag. De andre fire ferdighetene er stort sett kostnadsfritt å integrere (selv om digitalt utstyr gir muligheter også her), men den digitale stiller helt andre krav. Den forutsetter utstyr, og kompetanseheving hos lærerne. Dermed har ikke den gode og fremtidsrettede intensjonen i læreplanen fra 2006 blitt fulgt opp med midler fra offentlig hold, eller i hvert fall er det overlatt til den enkelte skole å gjøre prioriteringene. Flere enn meg har opplevd resultatet av det. 

 Det finnes heldigvis "solskinnshistorier" men kanskje er det på tide etter åtte år med LK06, og revurdere hvorvidt skolen klarer å imøtekomme kravene til "kunnskapsløftet" for digitale ferdigheter. Har skolesystemet et felles minstekrav til hva elevene skal lære innenfor IKT? Får lærerne tilstrekkelig opplæring, og har skolene fått oppfyllt et minimumskrav til digitale hjelpemidler? -Og hvordan legges lærerutdanningen opp i forhold til denne utfordringen? Jeg tror dette er viktige spørsmål  å stille for å oppnå endring og satsing på nasjonalt plan. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sin egen måte å «finte» problematikken på i artikkelen «Vil ikkje detaljstyre skolene». Hvem skal så påta seg ansvaret for at det er skjevfordeling mellom hvilke elever som får digital opplæring? Det holder ikke lenger at det er opp til den enkelte skole hvorvidt de bryr seg om IKT eller ikke, og at lærerne skal kunne klandres for problemet. Det stilles større og større krav til å inneha digitale ferdigheter både i nasjonalt og internasjonalt samfunnsliv, og da er det vel ikke nok at en og annen skole klarer å ordne opp for seg selv?

Kan noen hjelpe?

Trenger hjelp til å lage et oppsett i word-dokument, med innholdsfortegnelse og automatisk sidenummerering. Har visst gjort det tidligere, men husker ikke lenger hvordan det foregikk. Noen som kan hjelpe meg med dette?

Elevene "innbakt" i lærerutdanningen

Så artikkelen i Avisa Nordland, der elevene i 4.klasse skal være medspillere i lærerutdanningen. Dette er et pilotprosjekt som skal foregå på Alstad skole, og det virker veldig spennende. Denne nytenkningen, som vi dessverre ikke får ta del i, kan i beste fall forandre utdanningen.

Elevene, er det yrket handler om, og ved å være deltaker på jevnlig basis gjennom hele året, vil kunne gi studentene masse betydningsfull erfaring. Mener å ha hørt at også digital kontakt mellom studenter og elever, er en av de praktiske tilnærmingene. Det handler ikke bare om undervisning og fag, men også om alle mulige Pel relaterte emner. Å ha en mer praksisnær utdanning enn vi har i dag, vil kunne forberede studentene på hva et virkelig autentisk skoleliv handler om. Virker som et veldig spennende prosjekt!

Nå fikk jeg prøve å legge til en link etter oppskriften til en medstudent. Veldig enkelt (hvis det virker da), he he...

Visuell læring, og kunnskapsdeling

I Hjelmeland (1998), "Meir effektiv læring ved hjelp av visualisering", hevder forfatteren at av de sanseinntrykk vi tar til oss kommer ca. 80% gjennom synet. Han sier også at bilder som har form og farge, er viktige deler av en helhetlig framstilling, som hjelper eleven til å lagre informasjon. Det sier noe om hvor viktig visuelle virkemidler er for læring, både når vi presenterer informasjon for elevene, og når de selv innhenter, og/eller bearbeider informasjon i sammensatte tekster.

Flua er også skeptisk

I sommer skulle jeg vanne en av mine utendørs blomsterpotter, som bar sterkt preg av hete dager. Da jeg bøyde meg ned for å plukke vekk noen visne plantedeler, kvapp jeg til ved synet av denne skapningen. I et lite sekund så den ganske skremmende ut med sine store, stirrende øyne, og gule tupè. Men så innså jeg at dette var bakparten på insektet, som var opptatt med å spise.

Etter å ha "irritert" den en stund (den var skikkelig lat og ville ikke røre på seg), kom den omsider ut. Jeg var ikke sikker på hvilket insekt dette var, så jeg søkte opp informasjon og bilder av ulike biller på nettet. Der fant jeg at dette var en Humlebille, vanlig over hele landet. Man mener den får en viss beskyttelse av likheten til humlen, men personlig tror jeg "blikket" fra bak-kroppen hjelper godt på. Uansett, jeg kommer aldri for ettertiden til å glemme hvordan Humlebillen ser ut.

Humlebille. Flua er ei "linselus"

Det er som nevnt viktig å knytte kunnskap og informasjon til bilder for å forsterke læringen. Derfor må man anta at sammensatte tekster har stort læringspotensiale både for den som produserer, og for eventuelle mottakere. I år har vi studentene fokus på delingskultur, og det er helt sikkert like viktig blant elevene i skolen.

Origami og papirbretting 

I tillegg til å dele kunnskap og informasjon digitalt med klassekamerater, burde ethvert klasserom hatt tilgang på ei stor oppslagstavle utenfor klasserommet, slik at elevene får synliggjøre sine produkter for andre elever, lærere, og besøkende generelt. Selv har jeg arbeidet slik med natur- og kunst & håndverkfaget. Legger ved et bilde der elevene kvikket opp skolens yttergang med sine papirarbeider.

Å stille ut produkter jevnlig hadde flere positive effekter. Andre ble interessert og ga repons, og elevene fikk fokus på presentasjons-uttrykket. De skjerpet innsatsen i arbeidet, og fikk en ny respekt for både eget og andres arbeid. Jeg ser at dette kan ha overføringsverdi i arbeid med digitale produkter i norskfaget. Ved å ta produkter ut i det "offentlige rom", øker forståelsen hos elevene for viktigheten av riktig fagterminologi (begreper), rettskriving, mottakerbevissthet, lay out, blikkfang, visuelle virkemidler osv., og sist men ikke minst er det moro å lage utstilling som andre får glede av.




 

Norsk na(tur)

Faget er norsk, og vi skal ut i naturen den nest siste dagen i samlingsuka. Målet for turen er Soløyvannet/Breiva, for inspirasjon til norskfaglige aktiviteter, med digitale vinklinger. Må bare innrømme at til tross for anbefalinger om å ha en viss plan for utfarten, legger jeg i vei til dette fremmede stedet, med ganske "åpne kort". Likevel flyr tankene, og jeg knipser ivrig underveis.

I ettertid, når jeg ser gjennom bildene, oppdager jeg at selv om været var godt og turen fin, handler bildene mine minst om natur, og mest om alt som bryter med naturen. Et sykkelhjul i elva, et eple i vannkanten, og ei bålgruve med ølbokser og sneiper. Et intetsigende bilde dukker opp, av et trebord på en rasteplass. Ei Emilie har meddelt å ha vært ved akkurat dette bordet. Hvem er så denne Emilie og hva er hennes historie? Ei jente på 12 som flykter fra en vanskelig skoledag? Ei krigerprinsesse fra en annen galakse, eller rett og slett ei skrivekyndig ku som har forlatt landsbygda, på tur til Bodø for å søke lykken? Mulighetene er mange.

Ikke lett å få Emilie ut av Paint

Når elevene skal skrive fortellinger og eventyr, er det ikke alltid lett å skape seg et persongalleri, definere disse, og få sving på fantasien. Hva om man starter i "bakvendt" rekkefølge og lar elevene begynne med illustrasjonene? Lar dem leke seg i tegneprogrammer. Bli kjent med de digitale verktøyenes funksjon og muligheter, for å skape seg egne eventyrfigurer. Det krever øvelse å tegne i f.eks Paint, men gjennom tegneprosessen kan ideer til fortellinger oppstå, gi liv til figurer, og matriale til fantasifulle sammensatte tekster. Bildeuttrykk er språk av 1.orden for små barn, og sammensatte tekster er kompetansemål gjennom hele grunnskoleforløpet, så kanskje en slik tilnærming kan motivere til økt skriveglede for noen.

Dette var det jeg fikk ut av klassens tur ut i norsk natur, i tillegg til godt vær, hyggelig samvær, og en innbakt pizza på Fellini i etterkant.

Høst

Nå sniker høsten seg innpå oss, sakte men sikkert. For noen er dette ei deilig tid, med inneaktiviteter, stearinlys, og dunkle, koselige ettermiddager. For andre kjennes det vemodig at den frie, fargerike sommeren er over, og en ny "puls" tar over mennesker og natur. Verden kler seg i ny fargeskala, og den kan man ikke lukke øynene for. Hvor mange høsthistorier og dikt har man ikke skrevet opp gjennom årene, spesielt i skolesammenheng. Årstidene er stadig gjenstand for refleksjon, med symbolikk også for menneskets erfaring og syklus. Tenker at jeg deler mitt eget høstdikt, som ble til i ettekant av en ung bekjents bortgang. Ikke så hyggelig foranledning, men likevel. Etter hvert fikk diktet en melodi.


Høst
Høsten kom altfor tidlig
sommeren var ikke levd
Skjelvende blader, falt til jorden
offer moder jord har krevd

Ville blomster, modne frukter
fikk du aldri høste inn
Grødens rikdom - gikk til spille
hvor finns trøsten i et sinn

Refr.
Hvilken hard og håpløs verden
ubarmhjertig, kald og rå
Høstens vemod er tung å bære
knekt blir evnen til å stå

Vårens sødme, allting spirer
solen vil nok atter skinne
Livets syklus - nok en gang
Mens du er kun blitt til et
minne




Å skrive dikt kan være en sjanger til å formidle egne tanker, følelser, meninger og fantasi. For elevene er det motiverende å ta utgangspunkt i "eget univers" i skrivearbeidet. Dikt er ofte rim og rytme, og dekker både norskfaglige læreplanmål og flere grunnleggende ferdigheter. I tillegg til lesing og skriving, knyttes dikt lett til muntlig aktivitet og digitale ferdigheter. Man kan skrive på pc, lage fine diktplakater, og man kan ta opp lydfiler av lesing og sang. For noen år siden var jeg aktiv i lokalradio, og tok kontakt med skolen for at elevene skulle få anledning til å skrive dikt for framføring i radio. Ingen elever turde fremføre på direkten, men var veldig fornøyd med å få diktene lest opp.