Høst

Nå sniker høsten seg innpå oss, sakte men sikkert. For noen er dette ei deilig tid, med inneaktiviteter, stearinlys, og dunkle, koselige ettermiddager. For andre kjennes det vemodig at den frie, fargerike sommeren er over, og en ny "puls" tar over mennesker og natur. Verden kler seg i ny fargeskala, og den kan man ikke lukke øynene for. Hvor mange høsthistorier og dikt har man ikke skrevet opp gjennom årene, spesielt i skolesammenheng. Årstidene er stadig gjenstand for refleksjon, med symbolikk også for menneskets erfaring og syklus. Tenker at jeg deler mitt eget høstdikt, som ble til i ettekant av en ung bekjents bortgang. Ikke så hyggelig foranledning, men likevel. Etter hvert fikk diktet en melodi.


Høst
Høsten kom altfor tidlig
sommeren var ikke levd
Skjelvende blader, falt til jorden
offer moder jord har krevd

Ville blomster, modne frukter
fikk du aldri høste inn
Grødens rikdom - gikk til spille
hvor finns trøsten i et sinn

Refr.
Hvilken hard og håpløs verden
ubarmhjertig, kald og rå
Høstens vemod er tung å bære
knekt blir evnen til å stå

Vårens sødme, allting spirer
solen vil nok atter skinne
Livets syklus - nok en gang
Mens du er kun blitt til et
minne




Å skrive dikt kan være en sjanger til å formidle egne tanker, følelser, meninger og fantasi. For elevene er det motiverende å ta utgangspunkt i "eget univers" i skrivearbeidet. Dikt er ofte rim og rytme, og dekker både norskfaglige læreplanmål og flere grunnleggende ferdigheter. I tillegg til lesing og skriving, knyttes dikt lett til muntlig aktivitet og digitale ferdigheter. Man kan skrive på pc, lage fine diktplakater, og man kan ta opp lydfiler av lesing og sang. For noen år siden var jeg aktiv i lokalradio, og tok kontakt med skolen for at elevene skulle få anledning til å skrive dikt for framføring i radio. Ingen elever turde fremføre på direkten, men var veldig fornøyd med å få diktene lest opp.