Radio f.eks

Her en kveld satt jeg og leste på mine medstudenters blogger, og kom over en som hadde fokusert på bruk av stemmen i sin bildefortelling. Jeg som allerede hadde tenkt å blogge om radio, så at dette er kjernen i emnet. Bruk av stemmen! I et medie som kun er basert på lyd, blir måten man bruker stemmen på ganske avgjørende, da det ikke finnes støtte i verken kroppsspråk eller visuelle ressurser.

Hva kan man så gjøre med stemmen? Alt etter formålet, må man ha bevissthet om den pragmatiske siden ved språket. Hva passer til situasjonen? Er det en tekst som skal leses, må man vurdere om en skal skape spenning, følelser, nøytralitet ol. Energien  kan være viktig,  og de "små" lesepausene kan forsterke innholdet. I et hørespill gjelder det samme, og i slike sammenhenger har man mulighet for å legge til lydeffekter, som kan forsterke tekstinnhold og tale.

For noen år siden var jeg aktiv i lokalradio, og da erfarte jeg at det var viktig å alltid ha "lytteren" i tankene. Var formulering og artikulasjon tydelig nok? Passet språket til situasjonen? Ofte var vi i intervjusituasjoner, og også da var det viktig å tenke gjennom alle faktorer. Krevde emnet nøytralitet, hvordan spør man for ikke å få" ja og nei" svar, og hva får lytterne ut av dette? I dette arbeidet var også kildekritikk og personvern sentralt, og ettersom det ligger et ansvar i å forvalte et slikt medium, er det viktig at alle som inviteres inn blir behandlet med respekt. Det norskspråklige hadde en stor og viktig plass i radioarbeidet, det forutsatte god struktur og gjennomarbeidede sendeplaner, men det var veldig interessant og artig å holde på med.

Bilder:Pixabay

Bildefortelling

Bildefortelling og grunnleggende ferdigheter

Å bruke digital bildefortelling som arbeidsmetode i skolen vil gi rik anledning til å arbeide med tekster og norskfaglige emner, og det vil være mulighet for å integrere flere av de grunnleggende

ferdighetene dersom man ønsker det, alt etter kriterier for oppgaven. Selv syntes jeg det var morsomt å lage en Photostory, selv om utstyr og manglende erfaring var til noe hinder i min søken etter "perfeksjon".

Gangen i å produsere f.eks en Photostory er først å ha en ide, skrive en tekst, samle inn og redigere egne fotografier eller andre bilder, alt etter formålet med fortellingen. Det må tas stilling til hvilke modaliteter fortellingen skal inneholde, som tale, skrift, og musikk. Bilderekkefølgen, muntlig framstilling, skriftlig tekst  og musikk, har alt betydning for det multimodale samspillet. 

Her finner du 3 enkle regler 

for bedre fotografering.

Noen ganger kan tankekart være til hjelp, for å få oversikt over det man vil ha med. Før lydopptak av muntlig tekst, er det viktig å ha full kontroll på rekkefølge og framdrift for det som skal foregå. Min erfaring er at det kreves en god og strukturert plan, som f.eks kolonnenotat eller dreiebok.  Bildetekst, overganger, bevegelse, og bakgrunnsmusikk kan tilføres når som helst før siste lagring. Ved å kjøre «forhåndsvisning», kan man vurdere om justeringer skal foretas. Nedenfor:Photostory i produksjon

De grunnleggende ferdighetene vil i skolesammenheng kunne dekkes gjennom utvikling og uttrykk av skriftlig tekst, og muntlig språktilpasning til formål og mottaker. Lesing ved å innhente relevant informasjon til fortellingen, regning gjennom tall og grafiske framstillinger, samt beregning av tid i selve produksjonsarbeidet.

Digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget. Elevene skal kunne innhente og behandle informasjon, skape og redigere stadig mer komplekse tekster, og kommunisere med andre (LK06). Før eleven avslutter en bildefortelling må man påse at opplysninger, personvern og kildeinformasjon er ivaretatt. Her finner du en liten informasjons-snutt om kildekritikk. 
Bilder hentet på Pixabay.