Nettside

                                                                        Link til nettside

Radio f.eks

Her en kveld satt jeg og leste på mine medstudenters blogger, og kom over en som hadde fokusert på bruk av stemmen i sin bildefortelling. Jeg som allerede hadde tenkt å blogge om radio, så at dette er kjernen i emnet. Bruk av stemmen! I et medie som kun er basert på lyd, blir måten man bruker stemmen på ganske avgjørende, da det ikke finnes støtte i verken kroppsspråk eller visuelle ressurser.

Hva kan man så gjøre med stemmen? Alt etter formålet, må man ha bevissthet om den pragmatiske siden ved språket. Hva passer til situasjonen? Er det en tekst som skal leses, må man vurdere om en skal skape spenning, følelser, nøytralitet ol. Energien  kan være viktig,  og de "små" lesepausene kan forsterke innholdet. I et hørespill gjelder det samme, og i slike sammenhenger har man mulighet for å legge til lydeffekter, som kan forsterke tekstinnhold og tale.

For noen år siden var jeg aktiv i lokalradio, og da erfarte jeg at det var viktig å alltid ha "lytteren" i tankene. Var formulering og artikulasjon tydelig nok? Passet språket til situasjonen? Ofte var vi i intervjusituasjoner, og også da var det viktig å tenke gjennom alle faktorer. Krevde emnet nøytralitet, hvordan spør man for ikke å få" ja og nei" svar, og hva får lytterne ut av dette? I dette arbeidet var også kildekritikk og personvern sentralt, og ettersom det ligger et ansvar i å forvalte et slikt medium, er det viktig at alle som inviteres inn blir behandlet med respekt. Det norskspråklige hadde en stor og viktig plass i radioarbeidet, det forutsatte god struktur og gjennomarbeidede sendeplaner, men det var veldig interessant og artig å holde på med.

Bilder:Pixabay

Bildefortelling

Bildefortelling og grunnleggende ferdigheter

Å bruke digital bildefortelling som arbeidsmetode i skolen vil gi rik anledning til å arbeide med tekster og norskfaglige emner, og det vil være mulighet for å integrere flere av de grunnleggende

ferdighetene dersom man ønsker det, alt etter kriterier for oppgaven. Selv syntes jeg det var morsomt å lage en Photostory, selv om utstyr og manglende erfaring var til noe hinder i min søken etter "perfeksjon".

Gangen i å produsere f.eks en Photostory er først å ha en ide, skrive en tekst, samle inn og redigere egne fotografier eller andre bilder, alt etter formålet med fortellingen. Det må tas stilling til hvilke modaliteter fortellingen skal inneholde, som tale, skrift, og musikk. Bilderekkefølgen, muntlig framstilling, skriftlig tekst  og musikk, har alt betydning for det multimodale samspillet. 

Her finner du 3 enkle regler 

for bedre fotografering.

Noen ganger kan tankekart være til hjelp, for å få oversikt over det man vil ha med. Før lydopptak av muntlig tekst, er det viktig å ha full kontroll på rekkefølge og framdrift for det som skal foregå. Min erfaring er at det kreves en god og strukturert plan, som f.eks kolonnenotat eller dreiebok.  Bildetekst, overganger, bevegelse, og bakgrunnsmusikk kan tilføres når som helst før siste lagring. Ved å kjøre «forhåndsvisning», kan man vurdere om justeringer skal foretas. Nedenfor:Photostory i produksjon

De grunnleggende ferdighetene vil i skolesammenheng kunne dekkes gjennom utvikling og uttrykk av skriftlig tekst, og muntlig språktilpasning til formål og mottaker. Lesing ved å innhente relevant informasjon til fortellingen, regning gjennom tall og grafiske framstillinger, samt beregning av tid i selve produksjonsarbeidet.

Digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget. Elevene skal kunne innhente og behandle informasjon, skape og redigere stadig mer komplekse tekster, og kommunisere med andre (LK06). Før eleven avslutter en bildefortelling må man påse at opplysninger, personvern og kildeinformasjon er ivaretatt. Her finner du en liten informasjons-snutt om kildekritikk. 
Bilder hentet på Pixabay.

Om blogging

Blogg som verktøy for refleksjon, skriving og læring

Bilde:Pixabay

Jeg har opplevd blogging som lærerikt og inspirerende på flere områder, og det har sjelden kjentes som «en jobb å gjøre»! Først og fremst har jeg selv fått skrive på en friere måte, enn en «normal innleveringsoppgave», samtidig som kommunikasjonen med tilbakemeldinger har gitt grunnlag for litt ekstra refleksjon.

I Harboe (2010) omtales blogg som et lavterskel publiseringsmedium med mulighet for personliggjøring via lay out, farger, bilder osv., og som øker tekstproduksjonen for mange. Bloggene er dialogiske fordi man responderer på hverandres innlegg, og øker den digitale kompetansen ved at man integrerer skrift, bilder, lyd, film, og hyperlenker. Innspill fra lærer og medelever kan forenkle den formative vurderingen.

Bilde: Pixabay

Det har vært vært mye å hente via andres kunnskap. Noen har lagt ut informasjon og veiledninger til hvordan man kan løse ulike digitale problematikker, og mange ulike lenker med norsk- og digitalfaglig innhold er delt. Vi har også fått ta del i hverandres erfaring. Det har også vært fokus på emner som nettvett, læreplaner, politikk, emner som har fått oss til å reflektere over yrket vi skal inn i. At vi i tillegg har blitt kjent med nye programmer som Scribus, padlet, photofiltre etc., har gitt nye innfallsvinkler også til bloggingen.

Finn din egen bloggestil!

Blogging kan helt klart brukes som en skrivearena i skolen. Tror det er viktig å ha faglige føringer og krav til aktivitet, for at ikke skrivingen skal «gå i stå». Også viktig med danning, nettvett, og mottakerbevissthet. Å ha elevene med i utforming av retningslinjer kan skape motivasjon for skriving. I tillegg gir blogging frihet til å velge skriveuttrykk, kreativt digitalt arbeid, og mulighet for å skape personlige vinklinger gjennom bilderedigering og sammensatte tekst-uttrykk.

Alt i alt har jeg opplevd blogging som positivt!

Padlet

Padlet er et nettbasert samskrivingsverktøy, som er gratis og lett å bruke. Man oppretter en såkalt "vegg" på padlet.com der man kan publisere tekst, lenker, bilder, lyd og video. Veggen kan utformes med bakgrunnsbilde, symboler og tekst som beskriver formålet for publiseringen. Den som oppretter veggen har rettigheten til å definere bruken, og avgjør hvem den skal deles med og hva den skal inneholde. I skolesammenheng oppretter gjerne lærer vegger som elevene kan bruke, men elever kan også ha egne til eksempelvis loggskriving ol.

Det er vel bare fantasien som setter begrensning for bruken av padlet, og kan helt sikkert inngå på ulikt vis i de fleste fag, også tverrfaglig. Kan brukes til logger, samskriving, presentasjoner, notater osv. Jeg ser for meg at dette verktøyet også kan brukes til kommunikasjon på tvers av klassetrinnene ved at lærerne deler vegger. F.eks kan elever på mellomtrinnet som arbeider med innholdforståelse i lesing, skrive bokomtaler som en småskoletrinnsklasse kan få tilgang til. Dette kan gi ideer til de yngstes lesing eller høytlesing i klassen, eller de kan bruke informasjonen på annet vis, og så kommunisere tilbake om sine erfaringer gjennom tekst og bilder. Dette er bare en ide, men kan gjøre det norskfaglige og digitale arbeidet "viktig" for elevene. Oppgaver og formål kan helt sikkert utvikles i alle mulige retninger, også med video og lydfiler, dersom lærerne er innstilt på digitalt samarbeid.  "Min padlet"

Created with Padlet

Plakat

Da har jeg prøvd meg med plakatarbeid i Scribus. Likte veldig godt dette arbeidet, og det gikk alvorlig mange flere timer enn jeg i første omgang hadde tenkt. Men sånn er det når man koser seg, eller plages. Jeg har gjort begge deler!

Det som har vært mitt største problem har vært lagringen. Tenkte at jeg kunne jobbe med plakaten i flere omganger, noe som sikkert går an, men måten jeg lagret det på gjorde at det så slik ut neste gang jeg skulle arbeide med det. Fant ikke ut hvordan jeg skulle få det tilbake til normalen igjen, så jeg har laget ganske mange ulike forslag, og forandret planene flere ganger. Her er tydeligvis et og annet å lære seg i programmet.

Brukte egne bilder som jeg har tegnet i (Paint), og trodde det var dette som laget vanskeligheter, men jeg har prøvd ut med andre bilder også, så det var ikke problemet. Har også hentet noe på Pixabay. Vel, når det er sagt, så satte jeg sammen elementene (med litt hastverk) og fikk dem lagret i pdf før det ble borte for meg. Ser at jeg kunne hatt mer tekstinformasjon om hva sagn er, men jeg valgte å gå for noe enkelt med vikingelementer, da det har sammenheng med bildefortellingen jeg skal lage.

Ser for meg at dette kan være inspirerende for elever å holde på med. Det gir mange nye innfallsvinkler for å jobbe med sammensatt tekst, og plakater for alle mulige formål kan skapes. Her er mye å lære om redigering av bilder, og jeg må nok forske litt mer selv også.

Tilbakeblikk på LK06

I mitt møte med inter aktiv tavle i klasserommet, ble jeg umiddelbart veldig imponert over mulighetene dette ga. Fort ble jeg fortrolig med å la dette hjelpemiddelet inngå i planlagte undervisningsopplegg. Den visuelle støtten virket samlende og inspirerende på elevene, men jeg erfarte også at jeg selv skulle hatt mer kompetanse, og at det var mangel på viktig digitalt utstyr, som pc èr, nettbrett, programvare ol. Dette gjorde det vanskelig å la elevene få forsvarlig undervisning, i tråd med læreplanens intensjoner. 

I læreplanen er digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal ha i alle fag. De andre fire ferdighetene er stort sett kostnadsfritt å integrere (selv om digitalt utstyr gir muligheter også her), men den digitale stiller helt andre krav. Den forutsetter utstyr, og kompetanseheving hos lærerne. Dermed har ikke den gode og fremtidsrettede intensjonen i læreplanen fra 2006 blitt fulgt opp med midler fra offentlig hold, eller i hvert fall er det overlatt til den enkelte skole å gjøre prioriteringene. Flere enn meg har opplevd resultatet av det. 

 Det finnes heldigvis "solskinnshistorier" men kanskje er det på tide etter åtte år med LK06, og revurdere hvorvidt skolen klarer å imøtekomme kravene til "kunnskapsløftet" for digitale ferdigheter. Har skolesystemet et felles minstekrav til hva elevene skal lære innenfor IKT? Får lærerne tilstrekkelig opplæring, og har skolene fått oppfyllt et minimumskrav til digitale hjelpemidler? -Og hvordan legges lærerutdanningen opp i forhold til denne utfordringen? Jeg tror dette er viktige spørsmål  å stille for å oppnå endring og satsing på nasjonalt plan. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sin egen måte å «finte» problematikken på i artikkelen «Vil ikkje detaljstyre skolene». Hvem skal så påta seg ansvaret for at det er skjevfordeling mellom hvilke elever som får digital opplæring? Det holder ikke lenger at det er opp til den enkelte skole hvorvidt de bryr seg om IKT eller ikke, og at lærerne skal kunne klandres for problemet. Det stilles større og større krav til å inneha digitale ferdigheter både i nasjonalt og internasjonalt samfunnsliv, og da er det vel ikke nok at en og annen skole klarer å ordne opp for seg selv?